Høstturen | En kick-off for årets DNS-arbeid

Årets høsttur er vel gjennomført, der fokus på miljøet, forbruk og avfall har stått i fokus. Vi har i tillegg vært veldig oppmerksomme på at vi alltid skal ha en sporløs ferdsel på våre turer i skog og mark. Dette er også presisert i Friluftsloven, § 11:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Avfallet vårt ble tatt med tilbake, veid og kildesortert. Det er en glede å kunne se at vi kildesorterte 85% av alt avfallet vi kastet denne dagen, samtidig er det skremmende å se hvor mye plastavfall det blir i hverdagen. Veldig mye av det vi tar med oss av matvarer, er pakket inn i plast. Kildersortering er derfor utrolig viktig.

Resirkulering av plastavfall skaper både økonomiske og miljømessige fordeler. Ikke bare holder resirkulering plast ut av avfallsdeponier, men det reduserer også belastningen på naturressurser som brukes til å lage ny plast. Havet og kysten tilføres stadig store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

I etterkant av høstturen, ble det utarbeidet en presentasjon med fakta om vårt avfall ble presentert, samtidig som det inneholdt en del fakta om nordmenns avfallsmengder. Dette gav store rom for diskusjoner i klasserommet og muligheter til å drøfte hva vi kan bidra med for å gjøre vår skole og vårt nærmiljø enda litt mer miljøvennlig. Videre innspill og tanker fra dette arbeidet vil bli jobbet med utover i løpet av dette skoleåret for å kunne få noen av våre grep til å bli en del av vår kultur.

Fokus på forbruk og avfall

Avfallsmengdene i Norge vokser. Fra 1995 har mengdene økt med 60 prosent. Samtidig gjenvinnes mye av det vi kaster, og rundt 97 prosent av alt farlig avfall samles inn.

Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at avfallsmengdene aldri har vært høyere enn i 2014 (som er det siste året vi har tall for). De siste fem årene har det vært en økning på flere prosent i året.

Fortsatt kommer de største avfallsmengdene fra industrien. Den bidro med 22 prosent av alt avfallet i 2014, tett fulgt av husholdningene og bygg- og anleggsnæringen.

Mens industrien kan vise til en nedgang i avfallsmengdene de siste ti årene, kaster husholdningene stadig mer. Husholdningene står nå for 20 prosent av alt avfallet. I 2014 kastet hver av oss 438 kilo husholdningsavfall.

Som en del av årets tematikk i Den naturlige skolesekken, vil skolen sette ekstra fokus på reduksjon av forbruk og avfall. Dette blir tema for årets høsttur ved skolen, der vi gjennomfører en natursti med fokus på kildesortering i tillegg til mangfold i naturen.

Et av grepene vi har gjort i klasserommene, er å markere alle avfallsdunker med tydelige piktogrammer for å skille avfallet fra hverandre. Vi vil ved flere anledninger veie avfallet vårt og samtale om hvordan vi kan redusere det og hvilke konsekvenser avfallet har for miljøet vårt både lokalt og globalt. Dette vil gjøre elevene mer bevisste over de utfordringer verden står ovenfor, samtidig som det vil bevisstgjøre elevene om at deres bidrag vil ha være til nytte. Alle monner drar.

Kilde: miljostatus.no

Teknologi og design i skolen

Teknologi og design er et hovedområde i naturfagplanen som skal behandles som et flerfaglig emne. Fagområdet handler om å følge en prosess fra idé til produkt, med mange ulike faser underveis.

Elevene skal bruke sin erfaring, kreativitet og faglighet til å utvikle ideer, planlegge, bygge og evaluere det endelige produktet. 

Naturfaget kan bidra i disse prosessene, og det bør være et mål at faget også kan bidra til elevenes forståelse av struktur og virkemåten til produktene de lager. Innenfor naturfaget er det ikke nok bare å bygge og være kreativ, men det handler også om å utvikle faglig innsikt og forståelse.

På flere trinn holder vi nå på å bygge ulike modeller ved hjelp av LEGO Education-settene som skolen har.

Uteskole om skogdrift

I dag har alle trinn fått være med Lena-Valle videregående skole på en kunnskapsøkt der vi lærte en del om hvordan moderne skogdrift gjøres. Elevene ved VG2 holder til i skogen ved vår skole, der de blant annet rydder i skogen, bredder vegen og hogger tømmer.

Ida Marie Skjærstein, en kunnskapsrik elev, fortalte om hvordan morderne skogdrift drives i dag, der digitale ferdigheter står veldig sentralt. Det er lite bruk av motorsag og håndkraft i dagens skogdrift, maskiner og bruk av data tar mer og mer over. Dette setter større krav til fremtidens tømmerhoggere.

I tillegg til ny kunnskap om skogdrift og hva trærne brukes til, var det også muligheter til å sitte i de skogsmaskinene som var tilgjengelige, balansere på slakk line mellom to trær, samt slå spiker i en stubbe.

Mange tenker kanskje at trær kun brukes til planker og materialer. Men et tre kan brukes til så mangt annet også. Når ei gran kommer til trevarefabrikken, står den foran en omfattende forvandling. Først blir barken fjernet og tømmerstokken kuttet til flis. Flisen raffineres videre slik at cellulosefibrene frigjøres. Cellulosen går således gjennom en bleking- og tørkingsprosess før den ender opp som spesialcellulose. Dette selges videre til produksjon av blant annet bygningsmaterialer, kosmetikk, næringsmidler, tabletter, tekstiler, maling/lakk og filter.

Den delen som ikke går til cellulose havner i en kjemisk prosess som omgjør bindemiddelet i tømmerstokken til produktene lignin, vanillin og etanol. Lignin brukes blant annet som tilsetning i betong, pellets til dyrefor, fargestoffer, batterier, brikettering og jordforbedring.

Et underprodukt av lignin er vanillin. Borregaard trevirkefabrikk i Sarpsborg er alene i verden om å levere tømmerbasert vanillin. Vanillin kan erstatte vanilje, både originalen fra orkideen Vanilla og oljebaserte vanillinprodukter. Vanillin brukes blant annet som smaks- og lukttilsetning i næringsmidler som is og sjokolade, i parfyme eller til farmasøytiske produkter.

Sukkerforbindelsene i treet kan omdannes til etanol. Dette brukes blant annet i biodrivstoff, farmasøytisk industri, maling og lakk og bilpleiemidler. Flere av bussene i Oslo går nå på bioetanol og bidrar til bedre luftkvalitet i hovedstaden.

Kilde: lena-valle.vgs.no, ndla.no, skog.no, wikipedia.no

Visste du at du kan høre tall?

Musikkens verden, som består av lyder, toner og frekvenser, er full av mønstre. Roger Antonsen har laget en liten video om de enkleste mønstrene som finnes og om hvordan vi kan høre tall. Les mer og se videoen på Aftenpostens Magiske mønstre.

Jordens dag 2016

Jordens dag er en årlig dag med arrangementer over hele verden til støtte for miljøvern, en merkedag til hyllest for Jorden.

FN markerer Jordens dag ved vårjevndøgn. Navnet og konseptet med Jordens dag ble utviklet av John McConnell i 1969 på en UNESCO-konferanse i San Francisco. Han foreslo 21 mars 1970, den første dagen av våren på den nordlige halvkule. Denne dagen av naturens likevekt ble senere godkjent i en erklæring undertegnet av generalsekretær U Thant i FN.

Mer utbredt er markeringen av Jordens dag den 22. april. Politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA den 22. april 1970. 20 millioner mennesker demonstrerte mot skadene som den industrielle revolusjon har påført jorden. Demonstrasjonen ble fulgt opp av lovverk for å beskytte miljøet. I dag markeres Jordens dag av en milliard mennesker over hele jorden, koordinert globalt av Earth Day Network, og feires i mer enn 192 land hvert år.

Årets tema på Jordens dag, er "trær for jorden". Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om dette. Les mer på Jordens dags offisielle nettside, earthday.org.

Kilde: snl.no, wikipedia.no

Vårtegn

Våren er godt i gang, og på skolen vår leter vi etter vårtegn i skolegården. Sakte, men sikkert, våkner blomster, insekter og løvtrær opp igjen fra vinterdvalen. Skolen har laget plakater med noen av artene vi anser som sikre tegn på at våren er her, i tillegg snakker vi om andre arter av blomster og dyr som vi ser ute i naturen nå.

Plakatene kan du laste ned ved å klikke på bildet nedenfor.