Uteskole om skogdrift

I dag har alle trinn fått være med Lena-Valle videregående skole på en kunnskapsøkt der vi lærte en del om hvordan moderne skogdrift gjøres. Elevene ved VG2 holder til i skogen ved vår skole, der de blant annet rydder i skogen, bredder vegen og hogger tømmer.

Ida Marie Skjærstein, en kunnskapsrik elev, fortalte om hvordan morderne skogdrift drives i dag, der digitale ferdigheter står veldig sentralt. Det er lite bruk av motorsag og håndkraft i dagens skogdrift, maskiner og bruk av data tar mer og mer over. Dette setter større krav til fremtidens tømmerhoggere.

I tillegg til ny kunnskap om skogdrift og hva trærne brukes til, var det også muligheter til å sitte i de skogsmaskinene som var tilgjengelige, balansere på slakk line mellom to trær, samt slå spiker i en stubbe.

Mange tenker kanskje at trær kun brukes til planker og materialer. Men et tre kan brukes til så mangt annet også. Når ei gran kommer til trevarefabrikken, står den foran en omfattende forvandling. Først blir barken fjernet og tømmerstokken kuttet til flis. Flisen raffineres videre slik at cellulosefibrene frigjøres. Cellulosen går således gjennom en bleking- og tørkingsprosess før den ender opp som spesialcellulose. Dette selges videre til produksjon av blant annet bygningsmaterialer, kosmetikk, næringsmidler, tabletter, tekstiler, maling/lakk og filter.

Den delen som ikke går til cellulose havner i en kjemisk prosess som omgjør bindemiddelet i tømmerstokken til produktene lignin, vanillin og etanol. Lignin brukes blant annet som tilsetning i betong, pellets til dyrefor, fargestoffer, batterier, brikettering og jordforbedring.

Et underprodukt av lignin er vanillin. Borregaard trevirkefabrikk i Sarpsborg er alene i verden om å levere tømmerbasert vanillin. Vanillin kan erstatte vanilje, både originalen fra orkideen Vanilla og oljebaserte vanillinprodukter. Vanillin brukes blant annet som smaks- og lukttilsetning i næringsmidler som is og sjokolade, i parfyme eller til farmasøytiske produkter.

Sukkerforbindelsene i treet kan omdannes til etanol. Dette brukes blant annet i biodrivstoff, farmasøytisk industri, maling og lakk og bilpleiemidler. Flere av bussene i Oslo går nå på bioetanol og bidrar til bedre luftkvalitet i hovedstaden.

Kilde: lena-valle.vgs.no, ndla.no, skog.no, wikipedia.no

Visste du at du kan høre tall?

Musikkens verden, som består av lyder, toner og frekvenser, er full av mønstre. Roger Antonsen har laget en liten video om de enkleste mønstrene som finnes og om hvordan vi kan høre tall. Les mer og se videoen på Aftenpostens Magiske mønstre.

Jordens dag 2016

Jordens dag er en årlig dag med arrangementer over hele verden til støtte for miljøvern, en merkedag til hyllest for Jorden.

FN markerer Jordens dag ved vårjevndøgn. Navnet og konseptet med Jordens dag ble utviklet av John McConnell i 1969 på en UNESCO-konferanse i San Francisco. Han foreslo 21 mars 1970, den første dagen av våren på den nordlige halvkule. Denne dagen av naturens likevekt ble senere godkjent i en erklæring undertegnet av generalsekretær U Thant i FN.

Mer utbredt er markeringen av Jordens dag den 22. april. Politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA den 22. april 1970. 20 millioner mennesker demonstrerte mot skadene som den industrielle revolusjon har påført jorden. Demonstrasjonen ble fulgt opp av lovverk for å beskytte miljøet. I dag markeres Jordens dag av en milliard mennesker over hele jorden, koordinert globalt av Earth Day Network, og feires i mer enn 192 land hvert år.

Årets tema på Jordens dag, er "trær for jorden". Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om dette. Les mer på Jordens dags offisielle nettside, earthday.org.

Kilde: snl.no, wikipedia.no

Vårtegn

Våren er godt i gang, og på skolen vår leter vi etter vårtegn i skolegården. Sakte, men sikkert, våkner blomster, insekter og løvtrær opp igjen fra vinterdvalen. Skolen har laget plakater med noen av artene vi anser som sikre tegn på at våren er her, i tillegg snakker vi om andre arter av blomster og dyr som vi ser ute i naturen nå.

Plakatene kan du laste ned ved å klikke på bildet nedenfor.

Summende hager.

Denne teksten er hentet fra nettsiden www.summendehager.no, en kampanje fra Det Norske Hageselskap. Ta en titt på nettsiden for å finner ut mer om hvordan du kan bidra til å bevare humler og bier i vår natur. 

Synes du insekter er plagsomme og du klør  i nesa av ordet pollen?
Humler og bier spiller en avgjørende rolle i pollineringen av verdens planter. En tredjedel av verdens samlede matproduksjon er avhengig av den jobben de gjør. Forskerne ser nå at mange arter minsker eller forsvinner helt.

I tidligere tider var det mange slåttemarker og blomsterenger der det vokste et rikt utvalg av blomstrende planter. Dagens landbruk er langt mer ensidig. Mange steder blir åkrene sådd til med blomsterløse gressarter som slås opptil tre ganger årlig. Bruk av plantevernmidler bidrar også til mer ensidig dyrking. Omfattende gjengroing av kulturlandskapet er med på å forsterke tendensen.

Overgangen til kunstgjødsel spiller også inn. Før kunstgjødsel ble allment tilgjengelig, sikret bøndene seg nitrogen ved å drive såkalt rotasjonsdyrking av rødkløver. Rødkløver har særlig stor betydning for mange pollinerende insektarter, inkludert humlearter. Da rødkløveren forsvant, mistet mange humlearter en viktig næringskilde.

Humlene finner mye av næringen sin ved veikanter, åkerkanter, i kratt, hekker og langs bekker og dammer. Når mye av dette forsvinner, får det dramatiske konsekvenser. Humler og villbier legger bare opp små lager av pollen og nektar for larvene sine. De er derfor avhengig av å rikelig tilgang hele sesongen. For humlene er det særlig viktig å finne pollen og nektar tidlig på våren, når dronningen etablerer seg. Det er derfor helt nødvendig at det vokser vårblomstrende planter i nærheten.

Tidlig om våren er trekket på seljeblomster (Salix) særlig viktig. Er det få eller ingen slike, blir det svært vanskelig for humledronningen, som må spise seg opp på nektar og pollen etter vinterdvalen, å være i stand til å begynne arbeidet med å bygge bol og legge egg.

Hva er egentlig pollinering?

Pollinering av planter skjer når pollen fra støvbærerne på den hannlige delen av planten flyttes over til arret på den hunnlige delen. For mange plantearter er det viktig å få transportert pollen over en viss distanse for å sikre den genetiske variasjonen. Dette problemet løser de ved å tilby insekter og andre dyr en belønning for å gjøre bestøvningsjobben. Belønningen består som regel av energirik nektar eller proteinrikt pollen.

Lyst til å bidra? Lag en blomstereng i hagen din. Eller plant humlevennlige vekster.

5. trinn på isfiske

Fredag 1. april reiste 5. trinn på tur til Nordtjern på isfiske. 22 elever og to voksne var spente på hvordan fiskelykken var, men håpet var stort da arrangør og isfiskeildsjel Tom Pedersen kunne garantere at i løpet av dagen ville alle ha fått hver sin. Lykken var derfor stor da den første fisken nappet allerede få sekunder etter at første krok var sjøsatt.



Aller først var det duket for et lynkurs i hvordan man pilket med informasjon om hva man burde ha på kroken. Så var det bare å finne seg et pilkehull og starte fiskingen. Og ikke mange sekundene etter var den første fisken vel plassert på isen. Gleden var enorm.



Mat må en god fisker ha, så ca. midtveis i løpet av dagen, ble det tent bål for grilling av pølser og annet snadder.



Tom Pedersen holdt sitt ord, og da tiden var inne for å vende snuten hjemover hadde alle fått hver sin fisk, de fleste fikk flere også. En stor takk til Tom Pedersen for sin entusiasme, glede og kyndige veiledning til å få elevene til å bli gode isfiskere.

Les forøvrig intervju med Tom Pedersen fra OA, der han kommer med sine eksperttips for en vellykket isfiske.

 
"Hallo, er det igjen noe fisk her nå?"