Høstturen | En kick-off for årets DNS-arbeid

Årets høsttur er vel gjennomført, der fokus på miljøet, forbruk og avfall har stått i fokus. Vi har i tillegg vært veldig oppmerksomme på at vi alltid skal ha en sporløs ferdsel på våre turer i skog og mark. Dette er også presisert i Friluftsloven, § 11:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Avfallet vårt ble tatt med tilbake, veid og kildesortert. Det er en glede å kunne se at vi kildesorterte 85% av alt avfallet vi kastet denne dagen, samtidig er det skremmende å se hvor mye plastavfall det blir i hverdagen. Veldig mye av det vi tar med oss av matvarer, er pakket inn i plast. Kildersortering er derfor utrolig viktig.

Resirkulering av plastavfall skaper både økonomiske og miljømessige fordeler. Ikke bare holder resirkulering plast ut av avfallsdeponier, men det reduserer også belastningen på naturressurser som brukes til å lage ny plast. Havet og kysten tilføres stadig store mengder menneskeskapt avfall. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

I etterkant av høstturen, ble det utarbeidet en presentasjon med fakta om vårt avfall ble presentert, samtidig som det inneholdt en del fakta om nordmenns avfallsmengder. Dette gav store rom for diskusjoner i klasserommet og muligheter til å drøfte hva vi kan bidra med for å gjøre vår skole og vårt nærmiljø enda litt mer miljøvennlig. Videre innspill og tanker fra dette arbeidet vil bli jobbet med utover i løpet av dette skoleåret for å kunne få noen av våre grep til å bli en del av vår kultur.

Fokus på forbruk og avfall

Avfallsmengdene i Norge vokser. Fra 1995 har mengdene økt med 60 prosent. Samtidig gjenvinnes mye av det vi kaster, og rundt 97 prosent av alt farlig avfall samles inn.

Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at avfallsmengdene aldri har vært høyere enn i 2014 (som er det siste året vi har tall for). De siste fem årene har det vært en økning på flere prosent i året.

Fortsatt kommer de største avfallsmengdene fra industrien. Den bidro med 22 prosent av alt avfallet i 2014, tett fulgt av husholdningene og bygg- og anleggsnæringen.

Mens industrien kan vise til en nedgang i avfallsmengdene de siste ti årene, kaster husholdningene stadig mer. Husholdningene står nå for 20 prosent av alt avfallet. I 2014 kastet hver av oss 438 kilo husholdningsavfall.

Som en del av årets tematikk i Den naturlige skolesekken, vil skolen sette ekstra fokus på reduksjon av forbruk og avfall. Dette blir tema for årets høsttur ved skolen, der vi gjennomfører en natursti med fokus på kildesortering i tillegg til mangfold i naturen.

Et av grepene vi har gjort i klasserommene, er å markere alle avfallsdunker med tydelige piktogrammer for å skille avfallet fra hverandre. Vi vil ved flere anledninger veie avfallet vårt og samtale om hvordan vi kan redusere det og hvilke konsekvenser avfallet har for miljøet vårt både lokalt og globalt. Dette vil gjøre elevene mer bevisste over de utfordringer verden står ovenfor, samtidig som det vil bevisstgjøre elevene om at deres bidrag vil ha være til nytte. Alle monner drar.

Kilde: miljostatus.no

Teknologi og design i skolen

Teknologi og design er et hovedområde i naturfagplanen som skal behandles som et flerfaglig emne. Fagområdet handler om å følge en prosess fra idé til produkt, med mange ulike faser underveis.

Elevene skal bruke sin erfaring, kreativitet og faglighet til å utvikle ideer, planlegge, bygge og evaluere det endelige produktet. 

Naturfaget kan bidra i disse prosessene, og det bør være et mål at faget også kan bidra til elevenes forståelse av struktur og virkemåten til produktene de lager. Innenfor naturfaget er det ikke nok bare å bygge og være kreativ, men det handler også om å utvikle faglig innsikt og forståelse.

På flere trinn holder vi nå på å bygge ulike modeller ved hjelp av LEGO Education-settene som skolen har.

Uteskole om skogdrift

I dag har alle trinn fått være med Lena-Valle videregående skole på en kunnskapsøkt der vi lærte en del om hvordan moderne skogdrift gjøres. Elevene ved VG2 holder til i skogen ved vår skole, der de blant annet rydder i skogen, bredder vegen og hogger tømmer.

Ida Marie Skjærstein, en kunnskapsrik elev, fortalte om hvordan morderne skogdrift drives i dag, der digitale ferdigheter står veldig sentralt. Det er lite bruk av motorsag og håndkraft i dagens skogdrift, maskiner og bruk av data tar mer og mer over. Dette setter større krav til fremtidens tømmerhoggere.

I tillegg til ny kunnskap om skogdrift og hva trærne brukes til, var det også muligheter til å sitte i de skogsmaskinene som var tilgjengelige, balansere på slakk line mellom to trær, samt slå spiker i en stubbe.

Mange tenker kanskje at trær kun brukes til planker og materialer. Men et tre kan brukes til så mangt annet også. Når ei gran kommer til trevarefabrikken, står den foran en omfattende forvandling. Først blir barken fjernet og tømmerstokken kuttet til flis. Flisen raffineres videre slik at cellulosefibrene frigjøres. Cellulosen går således gjennom en bleking- og tørkingsprosess før den ender opp som spesialcellulose. Dette selges videre til produksjon av blant annet bygningsmaterialer, kosmetikk, næringsmidler, tabletter, tekstiler, maling/lakk og filter.

Den delen som ikke går til cellulose havner i en kjemisk prosess som omgjør bindemiddelet i tømmerstokken til produktene lignin, vanillin og etanol. Lignin brukes blant annet som tilsetning i betong, pellets til dyrefor, fargestoffer, batterier, brikettering og jordforbedring.

Et underprodukt av lignin er vanillin. Borregaard trevirkefabrikk i Sarpsborg er alene i verden om å levere tømmerbasert vanillin. Vanillin kan erstatte vanilje, både originalen fra orkideen Vanilla og oljebaserte vanillinprodukter. Vanillin brukes blant annet som smaks- og lukttilsetning i næringsmidler som is og sjokolade, i parfyme eller til farmasøytiske produkter.

Sukkerforbindelsene i treet kan omdannes til etanol. Dette brukes blant annet i biodrivstoff, farmasøytisk industri, maling og lakk og bilpleiemidler. Flere av bussene i Oslo går nå på bioetanol og bidrar til bedre luftkvalitet i hovedstaden.

Kilde: lena-valle.vgs.no, ndla.no, skog.no, wikipedia.no

Visste du at du kan høre tall?

Musikkens verden, som består av lyder, toner og frekvenser, er full av mønstre. Roger Antonsen har laget en liten video om de enkleste mønstrene som finnes og om hvordan vi kan høre tall. Les mer og se videoen på Aftenpostens Magiske mønstre.

Jordens dag 2016

Jordens dag er en årlig dag med arrangementer over hele verden til støtte for miljøvern, en merkedag til hyllest for Jorden.

FN markerer Jordens dag ved vårjevndøgn. Navnet og konseptet med Jordens dag ble utviklet av John McConnell i 1969 på en UNESCO-konferanse i San Francisco. Han foreslo 21 mars 1970, den første dagen av våren på den nordlige halvkule. Denne dagen av naturens likevekt ble senere godkjent i en erklæring undertegnet av generalsekretær U Thant i FN.

Mer utbredt er markeringen av Jordens dag den 22. april. Politikeren Gaylord Nelson tok initiativet til en miljødemonstrasjon i USA den 22. april 1970. 20 millioner mennesker demonstrerte mot skadene som den industrielle revolusjon har påført jorden. Demonstrasjonen ble fulgt opp av lovverk for å beskytte miljøet. I dag markeres Jordens dag av en milliard mennesker over hele jorden, koordinert globalt av Earth Day Network, og feires i mer enn 192 land hvert år.

Årets tema på Jordens dag, er "trær for jorden". Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om dette. Les mer på Jordens dags offisielle nettside, earthday.org.

Kilde: snl.no, wikipedia.no

Vårtegn

Våren er godt i gang, og på skolen vår leter vi etter vårtegn i skolegården. Sakte, men sikkert, våkner blomster, insekter og løvtrær opp igjen fra vinterdvalen. Skolen har laget plakater med noen av artene vi anser som sikre tegn på at våren er her, i tillegg snakker vi om andre arter av blomster og dyr som vi ser ute i naturen nå.

Plakatene kan du laste ned ved å klikke på bildet nedenfor.

Summende hager.

Denne teksten er hentet fra nettsiden www.summendehager.no, en kampanje fra Det Norske Hageselskap. Ta en titt på nettsiden for å finner ut mer om hvordan du kan bidra til å bevare humler og bier i vår natur. 

Synes du insekter er plagsomme og du klør  i nesa av ordet pollen?
Humler og bier spiller en avgjørende rolle i pollineringen av verdens planter. En tredjedel av verdens samlede matproduksjon er avhengig av den jobben de gjør. Forskerne ser nå at mange arter minsker eller forsvinner helt.

I tidligere tider var det mange slåttemarker og blomsterenger der det vokste et rikt utvalg av blomstrende planter. Dagens landbruk er langt mer ensidig. Mange steder blir åkrene sådd til med blomsterløse gressarter som slås opptil tre ganger årlig. Bruk av plantevernmidler bidrar også til mer ensidig dyrking. Omfattende gjengroing av kulturlandskapet er med på å forsterke tendensen.

Overgangen til kunstgjødsel spiller også inn. Før kunstgjødsel ble allment tilgjengelig, sikret bøndene seg nitrogen ved å drive såkalt rotasjonsdyrking av rødkløver. Rødkløver har særlig stor betydning for mange pollinerende insektarter, inkludert humlearter. Da rødkløveren forsvant, mistet mange humlearter en viktig næringskilde.

Humlene finner mye av næringen sin ved veikanter, åkerkanter, i kratt, hekker og langs bekker og dammer. Når mye av dette forsvinner, får det dramatiske konsekvenser. Humler og villbier legger bare opp små lager av pollen og nektar for larvene sine. De er derfor avhengig av å rikelig tilgang hele sesongen. For humlene er det særlig viktig å finne pollen og nektar tidlig på våren, når dronningen etablerer seg. Det er derfor helt nødvendig at det vokser vårblomstrende planter i nærheten.

Tidlig om våren er trekket på seljeblomster (Salix) særlig viktig. Er det få eller ingen slike, blir det svært vanskelig for humledronningen, som må spise seg opp på nektar og pollen etter vinterdvalen, å være i stand til å begynne arbeidet med å bygge bol og legge egg.

Hva er egentlig pollinering?

Pollinering av planter skjer når pollen fra støvbærerne på den hannlige delen av planten flyttes over til arret på den hunnlige delen. For mange plantearter er det viktig å få transportert pollen over en viss distanse for å sikre den genetiske variasjonen. Dette problemet løser de ved å tilby insekter og andre dyr en belønning for å gjøre bestøvningsjobben. Belønningen består som regel av energirik nektar eller proteinrikt pollen.

Lyst til å bidra? Lag en blomstereng i hagen din. Eller plant humlevennlige vekster.

5. trinn på isfiske

Fredag 1. april reiste 5. trinn på tur til Nordtjern på isfiske. 22 elever og to voksne var spente på hvordan fiskelykken var, men håpet var stort da arrangør og isfiskeildsjel Tom Pedersen kunne garantere at i løpet av dagen ville alle ha fått hver sin. Lykken var derfor stor da den første fisken nappet allerede få sekunder etter at første krok var sjøsatt.



Aller først var det duket for et lynkurs i hvordan man pilket med informasjon om hva man burde ha på kroken. Så var det bare å finne seg et pilkehull og starte fiskingen. Og ikke mange sekundene etter var den første fisken vel plassert på isen. Gleden var enorm.



Mat må en god fisker ha, så ca. midtveis i løpet av dagen, ble det tent bål for grilling av pølser og annet snadder.



Tom Pedersen holdt sitt ord, og da tiden var inne for å vende snuten hjemover hadde alle fått hver sin fisk, de fleste fikk flere også. En stor takk til Tom Pedersen for sin entusiasme, glede og kyndige veiledning til å få elevene til å bli gode isfiskere.

Les forøvrig intervju med Tom Pedersen fra OA, der han kommer med sine eksperttips for en vellykket isfiske.

 
"Hallo, er det igjen noe fisk her nå?"

Den naturlige skolesekken

I forbindelse med at Vestre Toten kommune søkte om å bli realfagskommune våren 2015, ble vi oppfordret til å søke om midler fra Den naturlige skolesekken. Den naturlige skolesekken er en nasjonal skolesatsing som skal bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Vi sendte en søknad og fra høsten 2015 ble vi tildelt midler, veiledning og kompetanseheving for lærere for å utvikle og gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling.

Den naturlige skolesekken er en nasjonal skole-satsing fra utdannings-myndighetene og miljø-myndighetene, som skal bidra til bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnopplæringen. Skoler som deltar i Den naturlige skolesekken får midler, veiledning og kompetanseheving for lærere for å utvikle og gjennomføre undervisning for bærekraftig utvikling.

Målet med Den naturlige skolesekken er å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer og kan bli i stand til å forstå og utvikle løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. (Oppdrag for Den naturlige skolesekken 2013-14 & 2014-15, Utdanningsdirektoratet)

Den naturlige skolesekken (DNS) ble lansert med oppstart i januar 2009, og er et samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. De to departementene utgjør styringsgruppen for DNS. Prosjektansvarlige er Utdanningsdirektoratet og Miljødirektoratet. Naturfagsenteret er sekretariat og ansvarlige for den daglige driften

Vestre Toten har en variert næringsstruktur med mye industri, jordbruk og offentlig tjenestyting. Ved vår skole preges landskapet av skog- og jordbruk i tillegg til Reinsvolldammen, en innsjø på 40.000 m2. Dette gir oss en mengde muligheter til å drive tverrfaglig undervisning utendørs for å lære om sitt eget nærmiljø. Siden vi har så mye flott natur rett utenfor vårt klasserom, har vi valgt å jobbe med tverrfaglige prosjekter under temaet "Nærmiljø som læringsarena". På denne bloggen vil dere få et innblikk i de undervisningsopplegg og aktiviteter vi gjennomfører ved vår skole i dette prosjektet.

Reinsvoll skole

Reinsvoll skole ligger i Vestre Toten kommune. Vår kommune ble våren 2015 av Kunnskapsdepartementet valgt ut til å bli realfagskommune. En av forutsetningene for å bli realfagskommune var at kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole. 

Ved vår skole har vi de siste årene hatt fokus på større dybdelæring hos elevene der vi jobber for mer tverrfaglighet i skolen, samtidig som vi jobber med temaer og emner over lengre perioder. De senere årene har vi hatt et godt samarbeid med Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskolen i Lillehammer, med fokus på vurdering for læring og vurdering av læring, med elevenes læring i sentrum. Ved å få midler til å lage et bedre undervisningsopplegg i nærmiljøet som vår læringsarena, vil dette føre til enda mer tverrfaglighet i skolen, samt økt læring hos elevene. Skolen vil bli en mer aktiv skole, der utearealene våre og nærmiljøet vårt i større grad blir brukt til pedagogiske læringsformål.

Vi har et ønske om å øke elevenes handlingskompetanse. En rapport fra Christensen og Kristensens undersøkelse av miljøundervisningen i Vestfold i 1995 definerer handlingskompetanse som "den personlige kapasitet som innebærer evnen og viljen til å avdekke handlemuligheter i forhold til samfunnsmessige problemstillinger og på bakgrunn av dette handle med henblikk på disse". Som pedagoger som utdanner barn og unge, er det viktig at vi gir elevene den kunnskapen de trenger for å kunne ta de riktige valgene som gir en mest mulig bærekraftig utvikling for fremtiden. FN skrev i Tbilisi-erklæringen fra 1977 om deres mål om å gi mennesker muligheter til å få kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra til å beskytte miljøet, samt å skape nye atferdsmønstre overfor miljøet hos enkeltpersoner, grupper og samfunnet som helhet. Disse målene er like aktuelle i dag.

Vestre Toten kommune har organisasjonsutvikling gjennom ‘kapasitetsbygging’ (Capacity building) som et av sine satsingsområder frem mot 2018. Gjennom den satsingen skal vi å bygge, skape og dele viten/kunnskap og kompetanse på alle nivåer i organisasjonen (individ, skole, kommune). For å oppnå dette er det viktig å fortsette utviklingsarbeidet som er i gang, og ønsker gjennom dette prosjektet, å knytte sterkere og tettere bånd med eksterne aktører som kan bidra til kompetanseheving i personalet, samt økt læringsutbytte for elevene.